Sorg og komplisert sorg

Mestring av sorg

Det kan være blandede følelser knyttet til det å skulle “jobbe seg igjennom” sorgen. En ønsker selvfølgelig at smerten skal bli mildere, samtidig kan det oppleves som et svik mot den en har mistet. En kan ha en opplevelse av at det innebærer å skulle gi slipp, og gå videre. Av respekt for den som har gått bort kan dette føles vanskelig. En ønsker å hedre følelsene og båndet en har til personen og la minnene representere den som har gått bort. En kan være redd for å skulle glemme og for å miste det en har igjen av personen.

Når en går i behandling på grunn av sorg er ikke målet at en skal fjerne sorgen. Hvis en skal fjerne sorgen må en også fjerne kjærligheten en har til personen som er borte og båndet en har til personen. Det er ikke noe en ønsker og heller ikke mulig i min erfaring. En vil heller forsøke å skape rom både for båndet en har til den som er borte og smerten/sorgen.

Det er heller fokus på lære ferdigheter som gjør at en kan ha et ankerpunkt når følelsene er intense. Dette kan gjøre det lettere å åpne opp for minnene som trigger sterke følelser. Å tillate slike minner å komme fram i bevisstheten kan bidra til at en unngår følelser i mindre grad. Dette vet vi at er viktig for den sunne bearbeidingen. Dersom følelsene over tid føles for overveldende og en holder de på avstand koster det mye krefter. I denne prosessen kan det være godt å ha støtte og å lære ferdigheter som kan hjelpe en.

Å unngå følelsene over tid og bare gå videre med livet kan ha uheldige konsekvenser. Det kan gjøre at en bruker mye krefter på å stritte i mot følelsene. Det kan også gjøre at en unngår steder eller personer som minner en om den en har mistet. Det kan sånn sett sette begrensninger for livet. På den andre siden er det også viktig å være i kontakt med andre som er viktige for en og det en tidligere har hatt glede av og opplevd som viktig. Dette kan føles som uoverkommelig i perioder og en må også gi seg selv rom for å også kunne trekke seg helt tilbake. Å gå i terapi kan være en hjelp for å skape balanse mellom å bearbeide det vonde og å vende seg mot det som ellers er i livet.

Sorg er en naturlig og instinktiv prosess. Oftest går sorgprosessen av seg selv og avpasser seg etter hvor mye en er i stand til å bearbeide av gangen. For noen kan det imidlertid være nyttig å fasilitere denne prosessen. En kan for eksempel andvende terapeutisk skriving eller å skape sorgrituale som en gjør jevnlig. Dersom du ønsker å lese mer om det å bearbeide sorg anbefaler jeg en bok som heter “Reality slap” av Russ Harris.

Når en har det vondt er omsorg og forståelse det en trenger. Dette er den eneste fornuftige måten å møte smerte på. Allikevel vet vi at mange som er i sorg preges av helt andre holdninger til en selv. Vi møter dessverre ofte vår egen smerte med strenghet, fordømmelse, bagatellisering eller forsøk på analysere seg ut av smerten. En kan ha tanker om at en må ta seg sammen, at en takler det dårlig, at det er min skyld for eksempel. Denne type tanker og holdninger kan det også være nyttig å jobbe med i samtaler.

For å øve på anerkjenne at du har det vondt og møte det med omsorg kan du forsøke en øvelse i selvmedfølelse som ligger under fanen “Verktøy”. Å gjøre en slik øvelse jevnlig over en periode har vist seg å være nyttig for mange.

Myter om sorg

Du må snakke om det. For noen er det godt og viktig å snakke med andre om den en har mistet og følelser knyttet til tapet, men det er absolutt ikke en forutsetning for en god sorgprosess. Noen uttrykker følelser lettest på andre måter og kan naturligvis fortsatt ha en sunn sorgprosess. Du kan bearbeide sorgen på mange måter for eksempel sorgritualer, indre samtaler med den du har mistet, skrive brev, lage fotoalbum/videoer.
Du må gråte for å få det ut. Hvis du ikke gråter er det noe feil med måten du sørger på. Det er et tegn på at du fortrenger det. For mange kommer sorgen i bølger og det å gråte kan være et naturlig utløp for følelsene og kan være en del av en bearbeiding, men dette gjelder ikke for alle.
Sorg er det samme som tristhet og gråt. Sorg er en pågående prosess hvor en tilpasser seg et tap. Denne prosessen innebærer at en kjenner mange ulike følelser. Både tristhet, sinne og frykt er vanlige følelser. Lettelse er også en normal reaksjon, særlig dersom den du har mistet gikk bort etter langvarig sykdom.
Det første året er det vanskeligste. Noen sørger i lang, lang tid. Har en mistet noen som står en nær er det ikke uvanlig at en har perioder med sorg igjennom resten av livet. Andre kan gå veldig raskt igjennom sorgprosessen. Noen kan kjenne dårlig samvittighet for dette og ha tanker som; “var jeg egentlig ikke så glad i personen som jeg burde vært”. Hvor lenge en sørger reflekter imidlertid ikke hvor stort tapet ditt er. Alle har en egen unik måte å sørge på.

Den viktige støtten

Når du har mistet noen kan det oppstå utfordringer i møte med andre. Du kan for eksempel oppleve at andre trekker seg unna. Bekjente og venner kan føle seg usikre på hva de skal si eller kan ha tanker om at de ikke skal gjøre det vanskeligere for deg ved å snakke om det. De kan også tenke at du har andre personer som står deg nærmere som det vil være mer naturlig å snakke med. Dette kan bidra til at en kjenner seg mer alene i sorgen. Særlig opplever mange dette når det har gått en viss tid.

Velmenende ord kan noen ganger forsterke ensomheten. I motbakke går det oppover. Nå må du rette blikket framover. Du kommer styrket ut av det. Det var en mening med det. Slike råd og kommentarer kan gjøre at en får en opplevelse av at den andre ikke forstår. Det beste er ofte at andre kun formidler forståelse for hvor vanskelig det er. Det å stadig bli invitert med, selv om en ofte må si nei kan også være en god støtte. Hva ønsker du fra de du har rundt deg i den situasjonen du er i nå? Kanskje ønsker du at andre tar seg tid og gir deg mulighet til å dele når du trenger det? Kanskje trenger du noe praktisk hjelp eller at andre tar initiativ til sosiale treff? Hvis du makter det vil det være en stor fordel hvis du klarer å formidle til andre hva du trenger i situasjonen du er i nå. Dette kan gjøre at andre blir tryggere og kan støtte deg på en god måte. Min erfaring er at mange vil være glade for å kunne være en støtte hvis de vet hvordan de kan gjøre det.

Noen familier opplever at felles sorg bringer dem nærmere hverandre. Det kan være godt at det er noen som forstår på et dypere plan hva du har mistet og at en på den måten kan stå sammen i sorgen. Det er imidlertid også vanlig at et dødsfall i en familie kan skape mer distanse, og at det kan oppstå konflikter når følelsene er intense. Måten en sørger på kan også være helt ulike innad i familien. Det som oppleves som riktig for en person i familien er ikke nødvendigvis riktig for en annen.

Komplisert sorg

Forskning viser at omtrent 10 prosent av de som mister en nær person opplever komplisert sorg. Hos de som mister en nær person i en uventet eller voldsom hendelse er andelen langt høyere. I en komplisert sorg vedvarer den intense sorgreaksjonen over lang tid. Særlig kan det være vansker med å takle minnene og følelsene. Det kan også være vansker med å håndtere savnet. Dette kan gjøre at en unngår situasjoner, folk og aktiviteter som minner en om den en har mistet. Vi vet at det å forsøke å unngå følelser ofte har en paradoksal effekt. Følelsene kommer gjerne igjen med høyere frekvens og intensitet. Det å jobbe med toleranse og aksept av det intense følelsesmessige ubehaget/smerten kan derfor være viktig i terapi.

Dårlig samvittighet kan være en viktig faktor i komplisert sorg. Det kan gjøre at en kommer inn i grubling knyttet til hva en kunne ha gjort annerledes. Det kan også gjøre at en føler at en ikke fortjener å gå videre eller ikke har rett til å kose seg eller være glad. Det kan også være grubling knyttet til hvordan en skal takle hverdagen eller en opplevelse av at en har mistet alt som betydde noe. Denne type tanker er selvfølgelig en naturlig del av sorgen. Dersom tankene vedvarer over lang tid eller er svært framtredende kan det imidlertid være nyttig å jobbe med dem i terapi. En vil da jobbe med å bli mer bevisst når en kommer inn disse type tankene og lære å kunne gå inn og ut av tankene.